- Dikt til pappa og hans minnestund, torsdag 10/11 22. -
«Pappa»
Den brede, trygge
jakkeryggen din,
det lune smilet -
og øynene, så våkne
skjønt stadig mer
alvorlige -
Hørselen mer svekket nå,
du leste stadig mer -
Men du var der, pappa
sammen med oss -
med ditt milde vesen,
din klare tanke,
kjærligheten i blikket ditt
som så meg,
så oss
alle -
- - -
Den sterke, varme handa di
i min -
mens jeg leste for deg
og du lyttet til dikt
- og senere til sangen
fra ung dame, voksen dame
der ved sykesenga
mens dager tikket
mot sin ende -
- - -
Nå bor du på hybel
i sjelen min, pappa -
du flyttet inn i hodet mitt
og vil aldri riktig flytte ut -
Greit det, pappa -
bare bli der, du!
- - -
Jeg savner deg, uendelig
- og hører stadig stemmen din:
«Hvordan har du det, jenta mi?»
Du gransket meg alltid da -
så tvers igjennom blikk
og svevende svar...
Jeg vet ikke, pappa
hvordan jeg har det - ;
Jeg lever som i en heim
av døs -
Du er borte, pappa -
fra meg, fra oss
men likevel så nær -
Jeg savner deg
uendelig
- - - - -
Siri, natt til 1/11 & 2/11 ( - kl. 16.20.)
Varme tanker til dere alle!
Kåre var en så fin og god mann! Takk for fine minner!
Kåre var min læremester faglig og menneskelig, som kollega på byplankontoret i Skien og ved Arkitektkontoret Børve og Borchsenius var han enestående. Varm, generøs, alltid innstilt på å dele kunnskap. Gleden ved å nyte klassisk musikk fulgte med. Før pandemien traff vi hverandre tilfeldig, under samtalen holdt han meg hele tiden i hånden. Det ble et rørende minne å ta med seg videre. Jeg er svært takknemlig for vårt vennskap.
Takk for samarbeid og gode minner!
Fra oss i Børve Borchsenius
Vi tenker på dere.