Så uendelig trist.... ❤️Vokste opp med Stian rett borti gata i kirkeveien på Herøya.. Kjente han lite men husket han godt. Kondolerer til familien.
Kjære Stian. Det er så ufattelig trist og uvirkelig at du er borte. Du var alltid positiv og i godt humør. En solstråle.
Vi var så heldige å få deg, Marian, Thea og Christina som naboer da vi flyttet til Herøya for fem-seks år siden. Det tok ikke lange tiden før du stakk hodet over hekken og spurte om vi hadde tid til en kaffe. Det ble noen kaffekopper og det er vanskelig å skjønne at det ikke blir flere.
Familien betydde alt for deg og du snakket alltid varmt om de tre jentene dine. Om ferieturene dere hadde vært på eller turene som ventet. Du var stolt av familien din - med rette.
Som nabo og som venn hadde du alltid tid - enten det var å tette tak eller bare ta en prat. Savnet er stort. Du satte spor og var det som kalles hel ved - en fantastisk mann.
Våre tanker går til familien og til jentene hans: Marian, Thea og Christina. Ta vare på hverandre og minnene.
Har hørt og lest bare godord om Stian. Mine tanker går til hans tre jenter, Marian, Christina og Thea. Ta vare på hverandre i denne tiden. ❤️ Hvil i fred
Kjære Stian. Det har ennå ikke gått helt opp for oss at du er borte. Du hadde alltid tid til en kaffekopp, enten du bare kjørte forbi, kom forbi på en av dine mange sykkelturer, var innom for å låne diverse utstyr eller hjelpe til med noe. Vi kommet til å savne fine samtaler og din positivitet. Du hadde alltid et varmt smil og glimt i øyet. Du var alltid den første til å spandere på oss andre på våre altfor sjeldne byturer. Du vil bli savnet av oss alle. Våre varmeste tanker går til Marian, Christina og Thea som har mistet en flott livsledsager og pappa og til Hans Thorleif og Britt og dere andre i nær familie. Varme hilsener❤️
Kjære Marian og familie.
Det var så utrolig trist og uforståelig å få vite at deres Stian hadde gått bort. Vil bare gi dere all styrke og varme i denne tiden. Du er en fantastisk kollega, Marian og Stian kjente jeg jo bare litt fra trening, men som en utrolig positiv mann som alltid var tidlig ute med ett smil og satt på morgen- kaffen før morgetreningen. Ta med det gode videre. Ønsker dere gode dager i sorgen.
Jeg kjente aldri deg Stian, men din flotte kone Marian. Sender mange varme klemmer til deg, der du er nå, og vet du ser ned på Marian og deres to døtre, og passer på dem <3. Hvil i fred <3.
Kjære Stian ❤️Savnet og tomrommet etter deg blir enormt,. Du tok vare på oss like mye som om jeg skulle vært din søster. Det finnes ikke ord her, men vi er bare så glad i deg og så glad for å hatt deg i vår familie. ❤️ Gitte
Jeg kjente ikke Stian, men du Mariann kjenner jeg. Sender mange tanker til deg og dine ❤
Føler med dere Thea, Christina og Marian! Han var en snill og god mann. Lenge leve de gode minnene! ❤️
Sov godt kjære tidligere nabo!
Takk Stian. For velvillighet, god dugnadsånd, gode saklige diskusjoner og sosiale kvelder gjennom tiden i Håndballstyret på HiF. En stødig kar man kunne vende seg til og som alltid hadde ett veloverveid svar eller kommentar. Du vil bli savnet ❤️
Ellen
Sender min dypeste medfølelse til dine etterlatte ❤️ Ta vare på hverandre og minnene
De fleste vil jo si at sin pappa er den beste pappaen i verden, for meg var min pappa nettopp dette, men også så mye mer. For han var ikke bare en pappa, men også en ektemann, sønn, bror, svigersønn, kollega og venn. Stian som han heter, vel het, har satt sine spor i så mange mennesker på mange forskjellige arenaer. Om det var skolen, jobben, hjemme, eller på trening spilte ingen rolle, han ga alltid et sterkt inntrykk.
Familie sto øverst på pappas liste, familie kom alltid først, og han hadde masse kjærlighet for de han holdt nærmest. Enten om det var onkelbarn, søster, kone, barn, foreldre eller svigerfamilie droppet han alltid alt hvis det var noen som trengte han. Han kunne litt av alt og det var ikke mye han ikke fikk til hvis han gikk inn for det. Pappa ga mye skryt om hans nærmeste til venner, folk på jobben eller andre i familien, han var generelt veldig stolt av alle som sto han nærmest, og ville ikke noe annet enn at de skulle lykkes i hva de vil gjøre.
Jeg som Pappas eldste datter har alltid hatt et nært og spesielt forhold med han. Vi har alltid vert et team og kommer, bare nå på en ny måte, til å alltid være det. Alltid har jeg hatt pappa rundt lillefingeren min, det vil nokk mange si, så mye at til slutt fikk ikke pappa lov å handle med meg mer for jeg kom alltid ut med en ny bamse som pappa mente at den lille jenta hans trengte, til mammas store frustrasjon.
Det siste pappa sa til meg var hvor stolt han var av meg og alt jeg har fått til, det smilet om munnen hans og stoltheten i øynene på facetime, vil jeg aldri klare å glømme.
For en del år tilbake tapte pappa i et veddemål og endte opp med å måtte delta i et sykkelrenn, dette måtte han jo selvfølgelig trene til, og har aldri stoppet denne nye livstilen han tok på seg. Pappa var veldig opptatt av kosthold og hvor viktig fysisk aktivitet er for både kropp og sinn. Denne endringen han tokk for mange år siden gjorde noe med han på mange måter og jeg tror det ga ham en ny glede i livet.
Pappa har venner helt fra barneskolen som fortsatt er noen av hans beste venner. Selv om de ikke henger sammen så veldig ofte vet jeg hvor mye pappa koste seg i sammen med dem. Med tiden fikk han også andre venner som ble med i den sammensveisede gjengen, alle like velkommen. Jeg fikk høre historier om hva de fant på, både når de var små men også nå i nyere tid, og jeg smiler når jeg tenker på at pappa alltid har hatt gode venner rundt seg til siste slutt.
Vi sitter nokk alle med forskjellige ideer over hva Pappa ønsket for oss i livet. Men mest av alt ønsket han at man skulle jobbe for å klare det man ville klare, fordi man kan klare hva som helst med hard jobbing.
- Pappas lille jente
Det er så ufattelig trist at du ikke er her sammen med meg og våre to fantastiske jenter. Jeg har et stort sår i hjertet og kjenner et enormt tomrom. Dette skal jeg klare etterhvert som tiden går, men skulle så gjerne ønsket å hatt deg ved min side.
Du skulle bare vist hvor mange spor du har satt deg, og hvor mange som har deg i hjertene sine. Vi kjenner varmen fra alle som du har satt et spor i, kjenner kjærligheten og sorgen i fellesskap. På en måte hadde ikke vi DEG alene.
Trening ble din lidenskap, etter familien. Du hadde tid til begge deler.
Skulle skrevet så mye, men ord blir fattige. Savnet er stort, men jeg lover deg å følge din ånd...." Livet går videre, livet det er nå"
Elsker deg, kyss og klem til evigheten.
En siste hilsen fra
Grete , Joachim og Henrik
Takk for alle gode minner.
Mona, Siri, Lani, Knut og Monica