Minneside for min kjære mann, vår kjære pappa, svigerfar, farfar og morfar
Kåre ble født 5. november 1936 på Skotfoss som det andre av tre barn, alle gutter. Foreldrene hans, Jens og Irma, tok barna med seg til Eidanger hvor de bodde under krigen, før de endte opp på Borgestad. Kåre var en talentfull ung mann, både til å tegne og male og flink på skolen. Han var russeformann på Porsgrunn gymnas hvor han også traff sin framtidige kone, Aud. Etter militærtjenesten dro han til Trondheim hvor han utdannet seg til arkitekt på NTH: Aud og Kåre trivdes godt i Trondheim, og de fikk fire barn mens de bodde der. Men Trondheim var på feil side av Dovre, som Kåre pleide å si, og de ville flytte nærmere familien. De kom derfor tilbake til Skien i 1967, først til Stigeråsen før de flyttet inn i huset på Enggrav – som Kåre selv hadde tegnet – i 1969, et hus de fremdeles bodde i da han døde. Der fikk de to barn til.
Kåre hadde en flott karriere som arkitekt, først i Trondheim som vit.ass. på NTH, så på Eggens arkitektkontor, deretter i Skien Tomteselskap, på byplankontoret i Skien, før han ble medeier hos Børve og Borchsenius i Porsgrunn. Der jobbet han til han pensjonerte seg. Men han pensjonerte seg egentlig ikke. Da han fylte 67 fortsatte han å jobbe som arkitekt for seg selv og hadde oppdrag fram til i fjor da han fylte 85. Det står mange minner om han rundt i landet, både kirker, hus, hytter og monumenter. Noen eksempler på dette er kirken på Stridsklev og kapellet på Borgestad,
Kåre var en støtte for oss alle gjennom livet. Han var alltid veldig snill og sa aldri et vondt ord om noen. De siste årene skrantet helsa hans. Han ble merkbart dårligere i august, og de siste fem ukene bodde han på Skien helsehus, hvor han forlot oss.
Kåre ble født 5. november 1936 på Skotfoss som det andre av tre barn, alle gutter. Foreldrene hans, Jens og Irma, tok barna med seg til Eidanger hvor de bodde under krigen, før de endte opp på Borgestad. Kåre var en talentfull ung mann, både til å tegne og male og flink på skolen. Han var russeformann på Porsgrunn gymnas hvor han også traff sin framtidige kone, Aud. Etter militærtjenesten dro han til Trondheim hvor han utdannet seg til arkitekt på NTH: Aud og Kåre trivdes godt i Trondheim, og de fikk fire barn mens de bodde der. Men Trondheim var på feil side av Dovre, som Kåre pleide å si, og de ville flytte nærmere familien. De kom derfor tilbake til Skien i 1967, først til Stigeråsen før de flyttet inn i huset på Enggrav – som Kåre selv hadde tegnet – i 1969, et hus de fremdeles bodde i da han døde. Der fikk de to barn til.
Kåre hadde en flott karriere som arkitekt, først i Trondheim som vit.ass. på NTH, så på Eggens arkitektkontor, deretter i Skien Tomteselskap, på byplankontoret i Skien, før han ble medeier hos Børve og Borchsenius i Porsgrunn. Der jobbet han til han pensjonerte seg. Men han pensjonerte seg egentlig ikke. Da han fylte 67 fortsatte han å jobbe som arkitekt for seg selv og hadde oppdrag fram til i fjor da han fylte 85. Det står mange minner om han rundt i landet, både kirker, hus, hytter og monumenter. Noen eksempler på dette er kirken på Stridsklev og kapellet på Borgestad,
Kåre var en støtte for oss alle gjennom livet. Han var alltid veldig snill og sa aldri et vondt ord om noen. De siste årene skrantet helsa hans. Han ble merkbart dårligere i august, og de siste fem ukene bodde han på Skien helsehus, hvor han forlot oss.
Minneside for min kjære mann, vår kjære pappa, svigerfar, farfar og morfar
Kåre ble født 5. november 1936 på Skotfoss som det andre av tre barn, alle gutter. Foreldrene hans, Jens og Irma, tok barna med seg til Eidanger hvor de bodde under krigen, før de endte opp på Borgestad. Kåre var en talentfull ung mann, både til å tegne og male og flink på skolen. Han var russeformann på Porsgrunn gymnas hvor han også traff sin framtidige kone, Aud. Etter militærtjenesten dro han til Trondheim hvor han utdannet seg til arkitekt på NTH: Aud og Kåre trivdes godt i Trondheim, og de fikk fire barn mens de bodde der. Men Trondheim var på feil side av Dovre, som Kåre pleide å si, og de ville flytte nærmere familien. De kom derfor tilbake til Skien i 1967, først til Stigeråsen før de flyttet inn i huset på Enggrav – som Kåre selv hadde tegnet – i 1969, et hus de fremdeles bodde i da han døde. Der fikk de to barn til.
Kåre hadde en flott karriere som arkitekt, først i Trondheim som vit.ass. på NTH, så på Eggens arkitektkontor, deretter i Skien Tomteselskap, på byplankontoret i Skien, før han ble medeier hos Børve og Borchsenius i Porsgrunn. Der jobbet han til han pensjonerte seg. Men han pensjonerte seg egentlig ikke. Da han fylte 67 fortsatte han å jobbe som arkitekt for seg selv og hadde oppdrag fram til i fjor da han fylte 85. Det står mange minner om han rundt i landet, både kirker, hus, hytter og monumenter. Noen eksempler på dette er kirken på Stridsklev og kapellet på Borgestad,
Kåre var en støtte for oss alle gjennom livet. Han var alltid veldig snill og sa aldri et vondt ord om noen. De siste årene skrantet helsa hans. Han ble merkbart dårligere i august, og de siste fem ukene bodde han på Skien helsehus, hvor han forlot oss.
Kåre ble født 5. november 1936 på Skotfoss som det andre av tre barn, alle gutter. Foreldrene hans, Jens og Irma, tok barna med seg til Eidanger hvor de bodde under krigen, før de endte opp på Borgestad. Kåre var en talentfull ung mann, både til å tegne og male og flink på skolen. Han var russeformann på Porsgrunn gymnas hvor han også traff sin framtidige kone, Aud. Etter militærtjenesten dro han til Trondheim hvor han utdannet seg til arkitekt på NTH: Aud og Kåre trivdes godt i Trondheim, og de fikk fire barn mens de bodde der. Men Trondheim var på feil side av Dovre, som Kåre pleide å si, og de ville flytte nærmere familien. De kom derfor tilbake til Skien i 1967, først til Stigeråsen før de flyttet inn i huset på Enggrav – som Kåre selv hadde tegnet – i 1969, et hus de fremdeles bodde i da han døde. Der fikk de to barn til.
Kåre hadde en flott karriere som arkitekt, først i Trondheim som vit.ass. på NTH, så på Eggens arkitektkontor, deretter i Skien Tomteselskap, på byplankontoret i Skien, før han ble medeier hos Børve og Borchsenius i Porsgrunn. Der jobbet han til han pensjonerte seg. Men han pensjonerte seg egentlig ikke. Da han fylte 67 fortsatte han å jobbe som arkitekt for seg selv og hadde oppdrag fram til i fjor da han fylte 85. Det står mange minner om han rundt i landet, både kirker, hus, hytter og monumenter. Noen eksempler på dette er kirken på Stridsklev og kapellet på Borgestad,
Kåre var en støtte for oss alle gjennom livet. Han var alltid veldig snill og sa aldri et vondt ord om noen. De siste årene skrantet helsa hans. Han ble merkbart dårligere i august, og de siste fem ukene bodde han på Skien helsehus, hvor han forlot oss.
- Dikt til pappa og hans minnestund, torsdag 10/11 22. -
«Pappa»
Den brede, trygge
jakkeryggen din,
det lune smilet -
og øynene, så våkne
skjønt stadig mer
alvorlige -
Hørselen mer svekket nå,
du leste stadig mer -
Men du var der, pappa
sammen med oss -
med ditt milde vesen,
din klare tanke,
kjærligheten i blikket ditt
som så meg,
så oss
alle -
- - -
Den sterke, varme handa di
i min -
mens jeg leste for deg
og du lyttet til dikt
- og senere til sangen
fra ung dame, voksen dame
der ved sykesenga
mens dager tikket
mot sin ende -
- - -
Nå bor du på hybel
i sjelen min, pappa -
du flyttet inn i hodet mitt
og vil aldri riktig flytte ut -
Greit det, pappa -
bare bli der, du!
- - -
Jeg savner deg, uendelig
- og hører stadig stemmen din:
«Hvordan har du det, jenta mi?»
Du gransket meg alltid da -
så tvers igjennom blikk
og svevende svar...
Jeg vet ikke, pappa
hvordan jeg har det - ;
Jeg lever som i en heim
av døs -
Du er borte, pappa -
fra meg, fra oss
men likevel så nær -
Jeg savner deg
uendelig
- - - - -
Siri, natt til 1/11 & 2/11 ( - kl. 16.20.)
Kåre var min læremester faglig og menneskelig, som kollega på byplankontoret i Skien og ved Arkitektkontoret Børve og Borchsenius var han enestående. Varm, generøs, alltid innstilt på å dele kunnskap. Gleden ved å nyte klassisk musikk fulgte med. Før pandemien traff vi hverandre tilfeldig, under samtalen holdt han meg hele tiden i hånden. Det ble et rørende minne å ta med seg videre. Jeg er svært takknemlig for vårt vennskap.