Bjørg Sletten

Mors hender lå sjelden i ro. Hun brukte hendene til det siste. Morgenen etter hun falt, brukte hun hendene til å henge opp sin siste klesvask. Senere den dagen la hun strikketøyet fra seg på bordet ved siden av gostolen, ble hentet av ambulansen og kjørt til sykehuset. Og der ble det liggendedet er nok det eneste mors hender ikke fullførte før hun døde fra oss. Jeg kan ennå kjenne følelsen av mors hender som smurte meg på ryggen med vaselin eller jordnøttolje på sommeren. I ettertid har jeg undret på om det var for å beskytte mot solen, eller forsterke solstrålene. Mors hender holdt meg på pannen da jeg hadde feber, stelte meg, klappet meg kjærlig på kinnet, børstet håret mitt, og etter jeg begynte på skolen tok hendene et strammere tak rundt håret for å flette det. Mors hender bakte brød, vasket hus, luket bedd, sydde bukser og skjorter til guttene og skjørt og kjoler til meg. Mors hender broderte, strikket, heklet, reparerte, bakte, eltet, kjevlet, hermetiserte, vasket, stivet, rullet, strøk.. Ja, mors hender var sjelden i ro. Det er makt i de foldede hender. Mors hender var ofte foldet. Vi har hatt en stor forbeder i mor, som vi nå mister. Mor ba for hver og en av oss, barn, svigerbarn, barnebarn, svigerbarnebarn, oldebarn og mange flere. Hun hadde stor omsorg for alle, og var svært opptatt av hvordan hver og en av oss hadde det, og hva vi holdt på med. Hun hadde stor interesse for barnebarna, barnebarnas ektefeller og kjærester, og også familiene deres igjen. Mors hender skrev meldinger til mange, både oss i nærmeste familie og til nieser og nevøer på bursdagene deres. Mors hender satte små hjerter ved meldingene, for å vise takknemlighet for svar. Mors hender løste kryssord og hun koste seg med å spille Wordfeud på Ipaden. Da lot hun Ipaden ligge på kjøkkenet slik at hun måtte reise seg for å gå ut å spille, da fikk hun samtidig litt trim, sa hun. Mors hender holdt gjerne i små og store oldebarnhender. Oldebarna var svært viktige for mor, og hun var heldig og fikk 21 oldebarn. Mor var veldig stolt når hun fortalte at hun hadde hatt besøk av oldebarna, som også tok med seg vennene sine for å besøke oldemor. Hun var opptatt av Oliver og Mateen som går på videregående, Selma som nettopp har begynt på videregående, Ine og Mia som snart er ferdig i 10.klasse, Astrid, Edvin og Leon som akkurat har begynt på ungdomsskolen, Lars, Jon, Ola og Herman som går på barneskolen, Ylva som har begynt i 1.klasse, Magnus, Marte, Ida, Alfred og Rolf August som går i barnehagen, Emilie og Jon som akkurat har begynt i barnehagen og det aller minste oldebarnet Jonas. Hun hadde strikket barnehagesokker til de som akkurat hadde startet i barnehagen og jeg fikk i oppdrag å finne dem og levere dem. Mors hender ryddet og ryddet og ryddet, hele livet, helt til det siste, så sokkene lå akkurat der hun sa. Vi har alle kjent varmen fra mors hender, både direkte og indirekte. Mor har holdt hele familien varme på føtter og hender med strikkede sokker og selbuvotter, og hun holdt «halve verden» varm med trøyer, sjal, luer og votter. Mors engasjement for andre sluttet ikke da kreftene ikke strakk til på betonggulvet på Grenlandsaksjonen lenger. Nei, da fant hun nye prosjekter å støtte. Hun har strikket flere hundre små trøyer til babyer i andre verdensdeler. Mor sa ofte at dette arbeidet ga henne mye glede og hun opplevde at hun gjorde noe nyttig og livsviktig. Trøyene hun strikket ble blant annet delt ut som «premie» til nybakte mødre som kom til helsestasjonene for å vaksinere babyene sine. Mors hender var i seg selv svake og små, men med makt til å redde liv. Mor likte å være velstelt og fin i tøyet. Hun syns det var gøy å få noe nytt, og var opptatt av å følge kleskoden til det siste. På Helsehuset satt hun i sengen med døren oppe og observerte blant annet hva andre pasienter hadde på seg når de gikk på gangen. Så da hun skulle trene på gangen, visste hun akkurat hva hun ville ha på seg. Mors hender var kraftløse de siste ukene, men de uttrykte allikevel varme og fasthet, og var til stadighet foldet til bønn. Det er makt i de foldede hender Når i frelserens navn du får be, Og en gang når du livsløpet ender, Hvert et bønnesvar klart skal du se. Hvil i fred, kjære mor!

️

De første minnene om farmor er en driftig dame i forkle og skaut, som baker, stryker, kokkelerer, syr, strikker, dekker bord og rydder - alt for å lage hyggelige øyeblikk for oss rundt henne til både hverdag og fest. Av farmor har jeg lært mye! Å strikke, sy på symaskin, brodere, ja, til og med hardangersøm. Hun var både formingslærer og gymlærer for meg og flere av barnebarna. Jeg ser henne for meg på gulvet i gymsalen, på ryggen med beina syklende i været, eller på alle fire for å gjøre «svai og krum». Men det jeg sitter mest igjen med av lærdom fra farmor, er at det ligger mye kjærlighet i å gjøre seg flid med ting. Og at livet blir bedre av å være takknemlig for det man har. Jeg har mange flere minner fra 46,5 år med farmor i livet mitt, særlig i tidlig barneår på hytta på Nome og i huset i Håvundvegen! Det siste minnet om farmor er at hun griper etter hånden min med sin, og med blanke øyne sier at hun er glad i meg og guttene mine, og ber for oss hver dag. Jeg er lei meg for at farmor er borte, men mest av alt er jeg takknemlig for å ha hatt henne i livet mitt så lenge!️

Takk for gode minner! ️

Kjære Jørn, Kjell, Terje, Kathrine og resten av familien! Jeg stopper opp og minnes Bjørg. Merker det tar tak. Som mors gode venninne helt fra ungdommen betød hun mye for oss. Alle gangene vi som familier var sammen - på hytta, på turer og hjemme var det liv og meningsfulle samtaler og aktiviteter for alle. Gode og levende minner som følger meg. Jeg er glad for at jeg har kjent henne. Fred over Bjørgs minne! Hilsen fra Venke Sigrid Gjelstad

Takk for alt du var for oss