To år. Tiden har stått stille, og livet går videre. Med deg. Du er med meg videre. Smiler, jeg ser smilet ditt og vet hva du ville sagt. My guiding star. Noen ganger stikker jeg bortom og spiller litt musikk, synger litt sammen. Det er fint. Selvom vi snakket om alt, så var det så mye vi skulle ha snakket om videre. Tiden sto aldri stille med deg. Jeg er takknemlig som har opplevd den rene og oppriktige kjærligheten du hadde til meg en bestebestevenn. Du har gitt meg så mange opplevelser, minner og venner.
Jeg har mange dikt du har skrevet og tegninger, og jeg beundrer deg fremdeles like høyt ️ tigerbit.
Du døde
på en fin dag
du ble begravd
på en fin dag
vi kunne spise ut
hvis det var spise vi skulle
vi kunne tatt på oss kortbukser
vi kunne bada
så fint var det
og jeg lover
at jeg fra nå av
skal tenke på deg
på spesielt fine dager
(Av Nils-Øyvind Haagensen)
Takk for den du var, Birgitte
Kjære Birgitte,
Jeg fant en sang i dag. En sang vi laget til deg da du flyttet fra Bodø. " Farvel Birgitte" het sangen. Den startet slik " Vi husker så godt da vi så deg første gang. Ei lita tulle og på nesa brilla hang.Vi skjønte ganske snart at dette var vår venn, og siden har vi lekt sammen om og om igjen."
Du fikk sangen av oss på en avskjedsfest vi hadde for deg i fjæra i Bodø. Da var vi 12-13 år. Jeg husker at jeg syntes det var så forferdelig urettferdig at vi ikke skulle være sammen hver eneste dag lengre. For det var det vi var. Sammen alltid. Du var min første venn da vi flyttet til Bodø og i mange år min aller aller beste. Nå snakket vi bare sporadisk sammen på facebook noen ganger i året. Men nok til at vi viste litt om hva som foregikk i hverandres liv.
Mamma har hatt et blomstervase stående i stua i over 25 år. En vase du lagde på skolen til henne. Hun har tatt den bort fra stua. Ikke for godt, sier hun. Men for en stund. Til det ikke er så ondt å tenke på lengre. Til man blir vant til tanken, sier hun.
Kjære fine, rare, søte, vimsete og snille Birgitte. Jeg tenker så mye på deg. Skulle ønske jeg hadde tenkt like mye på deg mens du var her. Enda vi nesten aldri snakket sammen lengre, så skulle jeg så gjerne hatt en siste samtale med deg. Mimret litt sammen. For vi har så mange minner. Heldigvis forsvinner de aldri. Minnene. De blir kanskje mer forsterket og enda mer viktige å ta vare på. Jeg glemmer deg aldri! Glemmer oss aldri.
Farvel Birgitte. Nå må du sove godt. Håper du har funnet ro. Du vil alltid være i mine tanker.
Ellinor
Kjære fiine kusine...du er så flott, din spirit, dine tanker, drømmer og dine filosofiske tanker var jeg helt med på, hører din gode latter når jeg tenker på deg!! Glad i deg Birgitte❤️ Love&Light❤️❤️
Min kjære Birgitte ❤️
Da jeg flyttet inn hos deg i august 2017 så annså jeg meg selv som den heldigste i verden som kunne komme til en ny by og bli mottatt med en slik varme og åpenhet som det du mottok meg med. Vi ble fort veldig gode venner, møttes daglig etter skoletid og hadde de beste samtaler om alt mellom himmel og jord. Vi hadde alt å snakke om, og enormt mye til felles av interesser, følelser, tanker, adferd, humor og drømmer. Vi hadde fine samtaler og triste samtaler, og du ble fort til ei av mine desidert beste venninner, i glede og i sorg kunne jeg alltid komme til deg, og sammen løste vi alle verdens problemer.
Vårt vennskap rakk ikke engang å nå sitt «ett års jubileum», og jeg skulle virkelig ønske at vi kunne vært venner i alle år som kommer, til vi ble gamle damer - der vi bodde i økolandsbyen vi stiftet og drev sammen, der vi hadde hatt høner og grønnsakshage og mange gode folk rundt oss og et herlig innholdsrikt liv.
For et utrolig fint og godt menneske du var Birgitte, nydelig søt, morsom og varmere enn de fleste ❤️ Jeg savner deg og tenker på deg og og øyeblikk vi har delt. Du skal få være med meg på min reise gjennom livet og på alle mine eventyr, for i tankene mine og i hjertet mitt har du alltid en plass.
Vi møtes igjen❤️
Kjære Birgitte ❤️ Takk for de fantastiske stundene vi hadde sammen på studiet i Levanger. For all latteren, galskapen, lærdommen og kjærligheten. Kunstnersjela di lever videre i våre minner.
Camilla
Kjære, gode Birgitte.
Jeg kan fortsatt se deg for meg og høre latteren din. Litt sånn hikstende og med ett og annet grynt. Smittende og herlig. Du smiler med øynene. I mitt hode er du fortsatt 12-13 år, har briller, litt mer lengde på håret, og er utrolig kul. Du er kreativ, tør å være deg selv, er morsom og oppfinnsom. Jeg beundrer deg og er stolt av deg. Du er det kule søskenbarnet som alle vil være sammen med. Vimsete, uhøytidelig, artig.
Jeg forbinder høst- og vinterferier med å være sammen med deg på Mørkved. Gå rundt, alltid kalde på beina. Vi hører på nattønsket, Vinsjan på kaia, og What is Love. Vi snakker om gutter og andre hemmeligheter og nyter å være unge. Henger rundt Ola-kiosken. Klager når vi må være med til Hambogen, men elsker egentlig å være der. Bortsett fra at vi alltid blir påmint historien om da vi beit hverandre i nesa og kinnet. Men egentlig synes vi det også er litt gøy. -Og hver gang vi er der, skaper vi nye historier. Kakepynten i kjelleren. Rotinga på legekontoret under slektstevnet. Titten på hjørnet. Jakten på gamle skatter på loftet.
Ellers i året snakkes vi ofte, og er store og viktige i hverandres liv. Jeg ringer irriterende ofte mens Marit og Arne sover middag, men det er da mamma og pappa ikke oppdager at jeg ringer riks. Omtrent samtidig flytter jeg fra Oslo til Molde og du fra Bodø til Skien. Vi får så mange andre å holde kontakten med, og tenker vel at som søskenbarn er man jo uansett der. Åra går, og vi forandrer oss begge, og gradvis mister vi kontakten helt. Når hadde jeg tenkt på deg neste gang hvis du ikke hadde blitt borte Likevel savner jeg deg.
Kjære fine, morsomme, rare Birgitte.
Takk for gode minner som jeg alltid vil være takknemlig for. Hvil i fred.